er i Amerika i 4 måneder!!

Tikal – En storby for Mayaindianerne

Jeg ble vekket grytidlig i dag morges. Klokken viste bare litt over 4 da det ble banket hardt på døren min. Uten noen som helst informasjon om tidlig vekking fra min egen guide skjønte jeg naturligvis fint lite av hva som foregikk. Det eneste jeg hadde fått beskjed om var å møte i lobbyen klokken 11 dagen etter. “I don’t think I’m on your tour”, sa jeg fra sengen. “Ok”. Så ble det helt stille igjen. Men jeg klarte ikke å la være å tenke på at jeg kanskje kom til å gå glipp av noe stort. Så jeg trakk på meg shortsen og tuslet ut i lobbyen. Der stod en hel gruppe folk jeg aldri hadde sett før med en guide som også var ukjent for meg. “Eh… I just want to make sure that you got the right guy”, prøvde jeg meg forsiktig, med tidenes trøtteste stemme. “You are the one in room C06?”. “Yes”. “Ok, good, let’s go”.

Flaks at jeg ikke la meg til å sove igjen med andre ord! I en jungel bare opplyst av våre egne hodelykter gikk vi i kanskje 30 minutter før vi kom til en åpen plass og en stor trappeoppgang. Guiden ba oss om helst å være så stille som mulig når vi kom til toppen, på den måten ville alle “get the most of the experience”. Jeg var fortsatt ikke helt med på hva ha pratet om. Men etter å ha klatret til toppen av det 72 meter høye tempelet var det lettere å forstå. En panoramautsikt over en tåkelagt jungel ventet oss! Fantastisk å se jungelen våkne til liv på akkurat samme måte Mayaene gjorde for 2000 år siden. Om ikke synet var fint nok, kan man lukke øynene og høre på de utallige lydene som omringer deg. Det er vanskelig å beskrive en slik følelse i et bilde, men dette var det beste Pentax K200D klarte å gi meg.

Trappene til toppen av det 72 meter høye tempelet. Tatt etter jeg kom ned igjen (det var helt mørkt da jeg gikk opp).

Da vi kom ned igjen på bakkeplan gikk vi videre mot andre ruiner på området. På vei gjennom jungelen fikk vi med oss mye viltliv som lekte seg på morgenkvisten. Blandt annet denne søte apekatten som plukket seg litt bær til frokost. De han ikke ville ha kastet han i hodet på oss.

Praktisk med hale!

Mayaene i Tikal var tydeligvis svært opptatt av astronomi og matematikk. De utviklet bl.a. sitt eget kalendersystem og tallsystem. Kalenderen er ganske lik den gregorianske vi bruker i dag, med 365 dager i et år. Men også månefaser var brukt for å beregne tid, med sykluser på 350 dager. Disse to syklusene koallerer (er det et ord?) hvert 52 år. Tallsystemet deres minner noe om det som brukes i nåtidens datamaskiner med to symboler (en prikk og en strek) som kombinert kan vise alle tenkelige tall.

Som vi alle vet grunnet Hollywood blockbusteren “2012”, “slutter” Mayaenes kalender i 2012. Dette skal da angivelig også markere slutten på jordens eksistens og menneskenes liv på dens overflate. Dette er ikke bare vrøvl fordi planeter ikke ødelegger seg selv uten forvarsel, men det var ikke engang noe Mayaene trodde på. Kalenderen som ender i 2012 er bare slutten på en fase. Disse fasene varte for mayene i over 5000 år av gangen (lenger enn deres egen eksistens m.a.o.). Og faktsik er 2011 slutten på en negativ fase i deres tro, og fra og med 2012 mente de at vi ville gå inn i en positiv fase. Det hadde gjerne ikke blitt en like kul film om “2012” handlet om alt som ble litt bedre enn før i det nye året.

Templene var nøye plassert slik at trappeoppgangene pekte mot himmelretningene. Diverse templer var også plassert på en måte som gjorde at lyset skinte gjennom forskjellige portaler for de forskjellige månedene i året.

På sin storhetstid fra 200-900 e.kr. styrte Tikal antakeligvis mesteparten av hele mayaindianernes rike og hadde en befolkning på nesten 100 000 mennesker. Hvordan de døde ut, er fortsatt uvisst, men antakeligvis skjedde det grunnet overbefolkning. Da Tikal etter hvert døde ut, er det sikkert at det ga et kraftig tilbakeslag i andre mayaregioner i mellomamerika.

Det har vært en veldig lærerik dag for meg dette her, ettersom jeg ikke kunne mye om Mayaenes kultur fra før. Etter turen (som forøvrig var ferdig klokken 9 om morgenen. Herlig å få litt ut av dagen.) spiste jeg frokost og møtte opp med de andre i lobbyen. Vi kjørte til Puerto Barrios og tok båten langs kysten til byen Livingston. En liten turistby som har fått navnet sitt etter Edward Lingston som skrev et lovverkgrunnlag til Den Mellomamerikanske Federale Republikk, tidlig på 1900-tallet.

God natt/god morgen/god dag. Håper dere ikke sovnet i løpet av innlegget. 😛

Advertisements

3 responses

  1. anneblystad

    Så heldig du er! Skulle gjerne vært med. Det er i alle fall noe som heter korellerer 🙂

    May 4, 2011 at 13:49

  2. Papz

    Var spesielt imponert over bildet av deg i døråpningen (ofringsplassen?) til tempelet. Ikke verst å rekke å løpe tilbake opp alle trappene etter å ha trykket på selvutløseren!

    May 4, 2011 at 22:47

  3. Tror Mayaene døde ut blant annet på grunn av avskoging. Så tviler på det var så mye skau å se utover den gangen… 😉

    Ser ut som du har det kjekt! Jeg ønsker meg en MacMini fra USA forresten… 😉

    May 5, 2011 at 20:24

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s