er i Amerika i 4 måneder!!

Inka trail til Machu Pichu

Så, ettersom jeg var klar over mangelen på nettilgang på trailen og fraværet av PC, tok jeg med iPoden for å ta litt notater. Her er de 🙂

27.03:
Har problemer md å sove, og våkner grytidlig til pissregn. Det er kaldt og vått, og jeg er trøtt…  Håper på litt solskinn, for været skifter visst fort.

Man må jo smile selv om det regner litt 🙂

Været er mye bedre nå! Det pøsregnet i 2-3 timer før det ga seg. Guiden vår sitter på et berg av kunnskap om inkaene. Han har guidet oss på et sted som heter Pisaq i dag. Mange fine, godt bevarte ruiner. Inkaene var geniale folk! Terrassene dere ser på bildet under gjør ikke bare bratte bakker om til mulige plantasjefelt, men det er lettere å skille plantasjene. Det er forskjeller i klimaet på toppen og bunnen av bakken (overaskende stor temperaturforskjell faktisk), så de plantene som trivdes best i høyere strøk ble plantet øverst og de som likte seg best i “lavlandet”(vi er jo tross alt 3000 moh uansett) ble plantet nederst.

Deler av Pisaq

Meg i Pisaq

Etter lunsj på en lokal restaurant og handling på et marked er vi nå på hotellet vi skal sove på i natt. Virker som et ålreit sted. Store, myke senger. Digger å være soloreiser, for da får jeg alltid rommene for meg selv. I morgen begynner selve “inka trail”-gåingen, så jeg krysser fingrene for sol!

Incalicious restaurant. Her står jeg med nyanskaffet lue og genser. Legg merke til den keege mopeden bak meg.

Fikk smake litt maisøl like ved restauranten. Dette er en lokal type øl som visstnok er svært populær blandt lokalbefolkningen. Glasset til venstre er iblandet jordbærjuice også. Det var faktisk ikke så ille, men ser for meg at mer enn et par slurker fort kunne blitt i søteste laget.

28.03:
Våknet til hærlig vær!! Delvis sol og delvis skyet, og slik holdt det seg. Sett bort fra to små regnbyger, hadde vi supert vær hele dagen!! Perfekt temperatur å gå i.

Hele gjengen, klare for å gå!

Jeg skal DEN veien jeg.

Minst 6er i engelsk skriftlig.

Naturen er helt fantastisk. Litt norsk, men samtidig ikke norsk i det hele tatt. Jeg ser rundt meg og ser spisse topper over alt, og jeg får så sykt lyst til å gå opp, bare for å ha vært der! Porterne er helt utrolige. De løp foran oss og gjorde klar lunsjen, og da den var spist, pakket de sammen alt, løp foran igjen og hadde hele leiren klar til vi kom frem… Luksus! Kort tid etter var middagen klar. Tre retter…. ❤ Av og til går man forbi svære inkaruiner, dette var jo tross alt deres vei en gang i tiden. Utrolig å tenke på at hele den ruten jeg skal gå nå, bare er noen få prosent av hele inkaenes nettverk av veier.

En tilfeldig porter som passerte meg. Han her er ikke fra GAP. Våre portere hadde i det minste skikkelige sekker. Han skal uansett ha for godt humør! 😀

Dette stod klart til oss når vi kom til lunsj. Luksussssssss

Leiren slik den så ut da vi ankom. Helt fantastisk!

Nå er jeg kommet meg i teltet, selv om klokken bare er 9. Teltet er kanskje litt i korteste laget for meg, men jeg overlever. Det er deilig å sovne til lyden av ørsmå regndrypp mot teltduken. Dette dere, dette er livet!

Teltlivet er absolutt ikke så verst!

29.03

Klokken 6 banket det på teltet mitt. "Do you want some wake-up-tea?". "Uhm... Yes, please".

Denne dagen skulle angivelig være turens hardeste ettappe. Med 1100 meters stigning og 600 meters nedgang er det godt forståelig. Man begynner oppover, og slik bare fortsetter det. Naturen er helt superb og været var heller ikke noe å klage på, så jeg koste meg egentlig der jeg trasket av gårde, høydemeter etter høydemeter.

Etter lunsj og enda noen hundre meters stigning nådde jeg omsider løypens høyeste punkt. 4215 moh, og ny personlig høyderekord. Jeg var førstemann på toppen, noe som føltes helt fantastisk. Riktignok var det to av porterne som var før meg, men de er faktisk helt umenneskelige hele gjengen. 25 kg mer å bære, og likevel først…

Tok med meg kvikklunsj fra Norge jeg!

Utsikt, approved by me!

Etter det begynte nedturen. Both litterally and figuratively speaking. Frem til nå hadde jeg ikke merket særlig til høyden. Men da jeg 600 meter lenger ned ankom leiren fikk jeg helt forferdelig vondt i hodet, klunket to paracet og la meg til å sove i teltet. Da jeg våknet følte jeg meg egentlig like kjip, og begynte å hoste og all annen faenskap og. Satser på å våkne frisk som en fisk i morgen, for det er ikke særlig kult å bli syk på tur. Uansett har jeg det helt fantastisk her. Folkene i gruppen er også kjenpehyggelige, og det bederlandske paret har introdusert meg til terningspillet worms.

En kollibri jeg oppdaget i løpet av dagen i dag

30.03
Våknet til svært tykk tåke. Etter 2 timer, 350 meter høyere var det blitt til et kraftig regnvær. Etter det var det ikke de store høydeforskjellene å snakke om, noe som var veldig deilig. Følte jeg kunne gått for alltid på det flate partiet vi kom til. Jeg gikk i mitt eget tempo (ganske fort… Jeg ville gå fra regnet. Funket ikke så bra.) og endte med å måtte vente litt over en time på lunsjplassen. Helt ok når man har portere som forsyber deg med kopp på kopp med varm kokate (kokablader i varmt vann).

På vei opp. Etter dette bestemte jeg meg for å gå litt i forkant.

Kliss våt, men kokate letter på humøret! 🙂

Det som var litt trist med dagens etappe var at det var bygget ut flere åpenbare utsiktspunkter langs ruten. Men man så jo knapt 30 meter foran seg, så det var ikke akkurat noe fantastisk syn. Men mindre man er utrolig glad i fargen grå. Skal man være sikret utsikt, må man gå på vinterstid, da er det visst helt skyfritt nesten alle dager.

Etter lunsj var det bare nedover. Jeg merket at tempoet mitt bare økte og økte ettersom jeg gikk, og da jeg etter hvert begynte å passere ikke bare andre turister, men også portere, fikk jeg blod på tann. Jeg følte jeg bare måtte gjøre mitt beste! Så jeg begynte å jogge nedover, og da jeg ble passert for første gang, av en av GAP’s egne portere, satte jeg øynene i nakken på ham og nektet å slippe taket. Fy flate for en fart. Han spurtet virkelig nedover de bakkene. Men jeg klarte å holde følge, så jeg er svært fornøyd med det!

Da jeg kom frem en time etter å ha forlatt toppen pissregnet det fortsatt. Det som er dumt med å kappe med porterne er at teltet ikke er klart når man kommer frem. Så snart det var satt opp hoppet jeg inn og sovnet momentant. Da jeg våknet, sånn 3 timer senere, var været klarnet, og jeg kunne nyte en skikkelig utsikt for første gang den dagen. Senere ventet også en nydelig stjernehimmel :). Men likevel, alt jeg har med meg er mer eller mindre klissvått, så det skal bli fint å sove på hotell i morgen kveld!

Hele gruppen, med portere og kokker.

31.03
Etter gårsdagens regnskyll føltes det bra å våkne til lett skyvær i dag. Riktignok måtte vi stå opp klokken 03.30, ettersom Machu Pichu visstnok er vakrest ved soloppgang. Merkelig nok har jeg ikke kjent noe til gangsperr de foregående dagene, men i dag….. jeg følte meg helt handicappet!

Tid for å stå opp........... No pain no gain!

At klokken er 4 om natten hindrer ikke porterne å dekke til frokost for oss!

Ondine hadde bursdag i dag, og tror du ikke hun fikk kake? 😀 Det blir nok en bursdag hun husker! Kake midt på natten og Machu Pichu før soloppgang er i alle fall en ålreit start!

Lekte meg med kameraet i mørket.. 🙂

Vi gikk i omkring 2 timer før vi ankom “the sun gate”. Passende navn, for kort tid etter vi var kommet, skinte solen på Machu Pichu, gjennom porten der vi stod. Meget idyllisk, med regnbue og det hele :D.


Vi ynket oss (alles bein var mer eller mindre ubrukelige etter gårsdagen), etter litt bildetaking, ned til selve machu pichu. For et sted! Jeg følte virkelig det var vel fortjent da jeg endelig kunne åpne kvikklunsjen jeg nå har hatt med meg på reise i snart to måneder! Selv om den kanskje så litt herpet ut smakte den akkurat som den skulle. Bare litt snø og en appelsin, så hadde det nesten vært påske 🙂

Et kvikklunsjlik

Kunne like gjerne vært et postkort! 😀

MACHO picho.. Kongen av kleine bildetekster?

Vi fikk litt fritid i ruinene i løpet av dagen. Utrolig å spassere rundt i hundrevis av år med historie. Det er noen byggverk som er helt usannsynlige der. Jeg brukte mesteparten av tiden på å skrive postkort. Håper de kommer frem… Jeg er redd noen av kortene jeg sendte fra Brasil aldri kom seg til Norge… Det har i alle fall gått litt vel lang tid nå.

Nå kan jeg endelig si at jeg har kablet på en ekte inka-do

Dønn, den poset for meg i sånn 5 min.

Fin utsikt å skrive postkort til 🙂

I det hele tatt har jeg hatt en fabelaktig inka trail, og vil anbefale det på det sterkeste til alle som føler seg spreke nok til å gå! Jeg vet at mamma skulle ønske hun var med, og det forstår jeg godt. Jeg er helt overbevist om at hun ville elsket det!

Deilig å være ferdig med gåing for noen dager! Godt med en stor øl for å feire fullført tur 🙂

Men så kom jeg bare halvveis i flasken før jeg sovnet. Tror jeg var litt mer sliten enn jeg selv innså.

I morgen setter jeg snuten for Costa Rica! Det skal bli deilig å komme seg på en skikkelig strand!

Ciao, amigos!

Advertisements

6 responses

  1. Papz

    Takk for kort fra Brasil og fløtt reisebeskrivelse med fantastiske bilder !

    April 1, 2011 at 23:33

  2. Marie

    KULT!

    April 2, 2011 at 00:51

  3. Anne Blystad

    Vel hjemme fra Kristins 50-årsferiring på Svalbard, og glad for å høre atdu hardet bra. Gleder meg til å lese bloggen skikkelig i morgen- nå er det sengetid. God natt, Kristian.

    April 4, 2011 at 23:21

  4. Wohoi! Ser dødsgøy ut 🙂 håper alt står bra til 🙂

    April 6, 2011 at 21:27

  5. Anne Blystad

    For et eventyr! Tusen takk for at du deler flotte opplevelser. Mormor beskrev jo også Machu Pichu som utrolig, nesten! Jeg må jo dit en gang. Hvor sprek må man egentlig være? Er jo fortsatt stiv i hoftene, men Prednisolon gjør underverker :-). Kos deg videre- mange spør etter deg, senest Lise i går. Hun håper nok også på et kort :-).
    Nå kommer Karen, og i morgen skal jeg til Finse med Anne, Hilde, Kjersti og Asgjerd. To døgn på Finsehytta er ikke dumt når værmeldingen er god.
    Nyt sol og varme. Her er det påskeliljer og regn akkurat nå. Lite å klage over, og snart er det påske 🙂

    April 7, 2011 at 20:10

  6. Hei mamma! Jeg tror du ville klart deg fint! Du er vant til å bevege på deg. Noen av de som var med var… vel… ikke akkurat i toppform. Men de kom seg gjennom det likevel, selv om de slet litt. Jeg er overbevist om at du ville digget det! Kos deg på klubbtur! OOoo! Det var en god idé! Klubbtur til Machu Pichu! Jajaja! Er ikke hele klubben i ganske god form? 😀

    April 7, 2011 at 20:15

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s